Forrige uke skulle vi endelig få være med på en av turene til kirkene i et annet distrikt. Kirka har delt opp landet i 7 distrikter og nå skulle vi til distrikt 2. Ikke til forveksling med Hunger Games så bor vi i området rundt Bangkok i distrikt 1. Oppdraget for turen var å besøke menigheter i Udon Thani, i Mukdahan og i Ubon Ratchathani hvor de er inne i diverse selvfinansieringsprosesser. De fleste kirkene vi skulle innom har landbruk av noe slag tilknyttet seg, flere av dem har landbruk på samme tomt som kirken.

Ta en titt på dronebildene vi filmet på de forskjellige stedene vi var innom:

Vi tok nattog fra Bangkok til Udon Thani torsdags kveld. Selv om god søvn ikke var på menyen på dette toget var vi ved godt mot da vi kom frem til bare 10 grader. Det var som å være i et helt annet land og vi følte oss som turister i Norge som opplevde kulde for første gang.

På grunn av litt miskommunikasjon var delegasjonen i Udon Thani reist til Bangkok akkurat da vi kom dit, så derfor kjørte vi rett videre til Mukdahan. Vi har forstått det som at dette er litt gjenganger i Thai kulturen, med endringer i siste liten. Sånn er det og så snakker vi ikke mer om det og bare følger den nye planen.

I Mukdahan møtte vi gjengen fra Normisjon som jobbet der, og spiste middag med dem og med pastor Sim. På bildet over ser det kanskje ut som vi alle forsøker å kommunisere at vi er svært rike. Vi er kanskje rike på gode minner og venner, men akkurat dette tegnet heter "mini-heart", og er noe vi ofte gjør i forbindelse med de obligatoriske fotoseansene.

Pastor Sim har utrolig mye viktig og bra arbeid ut fra kirken hun driver. De har leksehjelp for barn etter skolen, et stort fengselsarbeid der de når ut til mange som sitter i fengsel. Sim er go-to person for hjelp med bleier, barnemat og barneklær når alenemødre føder og trenger hjelp. Sykehuset vet hvem de kan ringe for å få hjelp når kvinner kommer dit i håpløse situasjoner. I tillegg reiser de til en av to landsbyer og holder preken etter hver søndagsgudstjeneste. At hun straks er pensjonist gjør det hele enda mer imponerende. Gjerne husk på henne og misjonærgjengen i bønn!

Dagen etter bar ferden vår videre til Ubon Ratchathani sammen med vår eminente sjåfør, som ikke ville bruke google maps. Selv om vi brukte litt ekstra tid så kom vi frem, og besøkte to kirker, som begge hadde landbruk på tomten som froskeoppdrett, fiskeoppdrett, bananproduksjon og diverse.

Det er ikke alltid like lett å holde noe slikt gående, så det gjelder å finne ut sammen med menigheten hva de kan gjøre for at deres egen kirke skal være mer selvfinansiert. Et av de største prosjektene NMS har i Thailand er prosessen for å gjøre flere av kirkene selvfinansierte. 

Ikke bare gjør det at NMS kan fokusere videre i arbeidet, men det hjelper også privatpersoner og småsamfunn der kirkene befinner seg og det hjelper de lokale til å ta eierskap til arbeidet som skjer ut fra kirken. For å ta tak i denne problematikken bruker NMS Use Your Talents konseptet, som er workshops for å kartlegge hva slags ressurser som finnes og hvordan man kan videreutvikle eller ta tak i disse på en god måte.

Etter en kjapp tur innom en restaurant som så ut som en båt og som hadde insektsvermer i 2. mosebokstil, la vi oss på toget og sov hele veien til Bangkok.

Neida, tulla. Vi sov ikke, men det var absolutt en opplevelse!